Langestrand

hei på dere!
Høytiden står for døren og styret ønsker dere alle en riktig fin Påske. Enten du er på fjellet eller reiser rundt for å se utstillingene i vår kommune.
Kanskje du bare slumrer hjemme og drømmer om sol eller fråtser i krimromaner. Spiller ingen rolle. Hovedsaken er at dere har det bra!
GOD PÅSKE!

Tidlig om morgenen fredag 5 oktober i 1935 gikk et forferdelig uvær over Larvik.
Tropisk regnvær ble for Langestrand særs ille. Vitner på Langestrand opplyser om at kl. 06.00 om morgenen startet det hele med lyn og torden. Deretter et voldsomt regnvær. I løpet av kort tid kom det ca 79mm med vann fra oven. Vannet kom fra myrene oppe ved Klever. Det fulgte veien nedover, over Brunlanesveien videre ned gjennom Øvre, Nedre Damsbakken, over Kirkegata og ned Langesgate.

I Nedre Damsbakken og Langesgate ligger rør og strømførende kabler bare, og det blir satt ut vakter for at folk ikke skal kunne komme i berøring av disse. Beboere og kommunen jobber på harde livet for å prøve og avlede vannet ut i Høisteinane og Eidet. Det sies at store steiner kom i voldsom fart nedover fra Høisteinane og inn i husveggene.

Rapporter fra Langestrand sier at herjingene var meget ille i Damsbakken. I hele sin lengde var veien gravd ut av vannmassene. Dette skjedde kl. 06.30. Vannmengdene var utrolige, de kom fossende nedover. Nederst i gaten var et lite hus styrtet sammen, ellers klarte husene seg godt, men kjellere var fulle av vann. Hos Oscar Olaussen i Langen er forstøtningsmurene til haven undergravd og veltet. Grunnmuren under et av hjørnene på huset henger i luften da grunnen er skyldt bort. Børresen høyere oppe klager over at kjelleren er full med vann og at derfor er varer og inventar ødelagt.

Hvor ille det var er vanskelig å forestille seg idag, men et sannhetsvitne sier at i et hus satt en person oppe på spisebordet i sitt nattøy med en paraply over hodet. Vannet silte nemlig ned gjennom taket samtidig som det stod høyt oppe på veggen.

Gartner Holms hus i Jordfallen fikk en skikkelig hard medfart av vannet som kom fra Fritzøehus have.

Nedslagsdistriktet her er stort. Holm sier at de merket at huset vaklet og at de da i en fart kom seg ut. Det tok bare 20 minutter før grunnmuren forsvant og at huset veltet. Samtidig som 12\15 trær veltet. Holm fikk hjelp med å tømme huset for innbo. Aldri har det vært så ille de 29 årene vi har bodd her uttaler han. Her har vi en historie som sier at utedoen drev avsted og at Holm fikk følgende kommentar fra en tilstedeværende. Jasså, du har innlagt vann i utedoen ser jeg.

Stavernsveien kunne ikke brukes da vannmassene fosset over denne, så rutebilen stod fast. Skolegården på Langestrand ble også delvis skyllet bort av regnet.
Det står i våre, dengang 2 aviser at folk valfartet fra byen for å se på ødeleggelsene på Langestrand. Fylkesmannen ankom byen lørdag, sammen med ordfører, stadsingeniør og borgermester hadde de en flere timer befaring. Fylkesmannen var rystet over ødeleggelsene, særs på Langestrand. Ordfører uttalte at : “vi må nå få tallfestet kostnaden og bruke dette i vår hendvendelse til staten om hjelp”.

Beboere på Langestrand forteller om en flom som var ca 55 år tidligere, men presiserer at den ikke var så ille. Lars Amundsen som stod mitt i kaoset uttaler til avisen at han har et par ting å si om dette. For 3 år siden sendte Langestrands Nyttige Selskab en hendvendelse til byens myndigheter om å holde oppe en grøft som er gravet tvers over Høisteinane. Dette blev imidlertid ikke gjort, grøften grodde igjen, og der har de årsaken. Den grøften hadde tatt imot det vannet som nu velter over Langestrand.
Nederst på den ene avisens side under artikkelen om regnet finner jeg noe litt komiskt: Oslo helseråd betaler 50 øre pr. avlivet due.
Redaktør sier at Kilder er Nybrott, ØP og lokale innbyggere. samt lns bildearkiv

LNS har ikke vært like aktivt gjennom alle dets år. Enkelte år finner vi ikke referat, men de som er gir jo innsyn i dengang.

I 1932 med en pengebeholdning på kr. 395,32 ble det besluttett: bevilgning av kr. 200,00 til nødlidende på Langestrand. Menighetsrådet skulle etter beste skjønn stå for utdelingen. Redaktør antar at dette var et resultat av de dårlige økonomiske tidene Norge befant seg i. Så det å stå samlet for bydelen mot sult var nødvendig.
1933. Nye vei over Eidløkka til Farriseidet. Dette opptok selskabet, da den tidens vei til Brunlanes gikk i Langestrands gater. Her hadde Brunlanes kommune bevilget penger, dessuten hadde vognmenn fra Langestrand sagt seg villige til gratis kjøring av grus. Likevel finner vi en smule frustrasjon i protokollen om at ” veien lar seg vente på “.
I det samme år leser vi at det ble avholdt 3 styremøter , 1 medlemsmøte og 1 generalforsamling. Saker som nye takster for pipefeiing, og anmodning om ny tariff for 200w. med adgang til overforbruk, avstedkom brev til både formannskap og kraftverk.
Et notat fra protokollen må gjenngis i sin helhet. Den sier oss litt om datidens ungdomsproblemer.
” Det henstillet til styre å tilskrive politiet med anmodning om å ha tilsyn med ung-guttane fra kl. 17,00 – 20,00 aften, de holder nemlig et svare spetakkel.”
1934 året da det for første gang oppstår urolighet om Langestrands rettigheter til båtplasser i Farriselva. Dette var en viktig sak for bydelens beboere og ble tatt meget alvorlig. Samme år engasjerte styret seg i saken om fortau og rennestener på Langestrand.

Unionen opptok folk på Langestrand og Langestrands Nyttige Selskab besluttet høytidelig og sløyfe unionsmerke i flaggene på kirkegårdsporten. Vi ønsket å bli nasjonen Norge, selvstendig og udelelig.
Samme år 1900 etter møte i generalforsamlingen ble oppmerksomheten henledet på at en hver burde overtenke “mulig benyttelse av elektrisitetet”, da dette ville være av betydning for opprettelse av et eventuelt elektrisitetsverk. Vivat lumina. Her vil redaktør fortelle at det ble gravd opp i Nedre Fritzøegt i forbindelse med nye vann/kloakk sist, her fant entreprenør en porselenskopp til strøm på stolpe, stemplet pp 1903.
Protokollen viser også at man samtalte med kommunebestyrelsen før budgettbehandlingen. Dette kunne f.eks være: anskaffelse av lykt i Brønngaden, som nu er blitt ” en mer beferdet gade”! eller at der i Mellemgaten lå en del stein som burde vekk, planering av Vestregate, at Asylgaten bør ordnes noget på, osv. Her bør rettes på gjerde, hist et stoppet kloakkrør, og man bør forby bilkjøring forbi Seemanns hus i Asylgaten, for den er så smal. Men da man på et tidspunkt grep inn i spørsmålet om feriepenger og vannavgiften som ble fremlagt av Lars Bøe, syntes politibetjent Dahl man måtte “være forsiktig i fordringene nu vi har fått kirkegård.
I 1932 er atter kirken vår i protokollen.
Det ble da kalt – den store kirkestriden på Langestrand. Det dreide seg da om oppusing av denne. Man kunne ikke enes og fra protokollen siteres: Styret finner det nytteløst og forfølge saken om oppusing av kirken på Langestrand. I 1932 står det videre at kommunen måtte stå for drenering av den nye kirkegård da selkabet ikke selv hadde midler.

Tidligere kalte en det massemøter. Dette var de flinke til i “gamle” dager på Langestrand. Hver man skulle få si sin mening om saker som angikk alle.
En praksis vi prøver å følge gjennom det som i dag heter allmøte.
Her har jeg hentet fram en sak som ble kontroversiel da den kom til behandling.
Hvordan vi hadde reagert i dag er jeg spent på.

Kirkegårdssaken forårsaket flere slike, og vel vitende om disse oponionsytringers betydning grep man til massemøter, som alle fikk glimrende tilslutning, hvis bydelens interesser var truet. Da sanitetsforeningen i 1902 ville kjøpe Normanngården til turberkulosehjem ble det massemøte. Begrunnelsen ” det vilde influere nedsettende på eiendommens verdi, ja endog være ruinerende for vår bydel”.
Reveljen gikk også i anledning spørsmålet om ølutsalg på Langestrand. Merkelig nok kom det få til dette møtet, bare 69 stemte mot, 28 for. Lars Bøe syntes dette var et for magert resultat og foreslo i gangsatt listevotering hus imellom. Da stemte hele 643 imot og bare 15 for ølutsalg.
Det ble også avholdt et stort møte i 1905. Saken var folkeavstemminga som skulle holdes 13.august om unionsoppløsninga med Sverige.

Noe som grep sterkt inn i Langestrands historie er makeskifte med Treschow og kommunen om Høysteinane. Her var gamle påståtte rettigheter til beite trua. I flere massemøter gikk diskusjonen i høye bølger. Her ble forlangt avskrift av gamle dokumenter i smuldrende arkiver.
Langestrands Nyttige Selskab var beredt til å påkoste juridisk bistand og bestred med rene ord ” Larvik by`s rett til å handle på Langestrands vegne” Dette skjedde i 1919.
Vi vil senere “gå” område i Høysteinane og ta for oss hvor kuene gikk og beitet. Mange eldre på Langestrand husæ`r Hanna i “sandhølet”.
I dag er Høysteinane et fint rekreasjonsområde. Her er det ballbinge og oppsett for vinterlek. Snowbord, aking etc. Et løft som Langestrands Nyttige Selskab har stått for økonomisk.

Her fortsetter vi vår historie om begravelsesplassen i Veldre-bakken.
Langestrands Nyttige Selskab viser makt.

Selv ikke overfor så alvorlige argumenter kunne kommunen bøye seg. På gjentagne purringer fikk selskabet bare negative svar, og bestyrelsen konstanterer at ” det nuværende formandskap savner vilje til at fremme saken”. Vel, så fikk man begynne med politikk. Det var ikke tilfredstillende at formannskabet dekket seg bak sunnhetskommisjonen og forhalte saken. Nei, nå forangte 5 nye representater i kommunestyret til de 4 man allerede hadde. Man får et innblikk i mentaliteten av følgende protokoltilførsel 6.mai 1894 : ” Hvis ikke kirkegårdsaken nu ordnes, vil Langestrands innvånere selvfølgelig ha denne sak for øyet ved forestående valg. Med denne trussel i bakhånden sendtes der så formannskapet en ny skrivelse 15.mai 1894, hvor det blant annet er inntatt følgende idylliske vending: Langestrand som eget sogn er utvilsomt fra gammelt tid eier av sin kirke og kirkegård. Når man henvender seg til kommunestyret med dette andragende, skjer dette på grunnlag av at kommunebestyrelsen gjennom årene – fra 1877 – syntes å ha tatt den øverste styrelse av disse ting i sin hånd”.
Så utgikk det forespørsel til de politiske partiene, den constitutionelle forening og Laurvigs venstreforening, om deres kandidater ville ” forbinde seg til at stemme for ny kirkegård på Langestrand, på garver Amundsens løkke”. Selvfølgelig ville kandidatene det. Bare Lars Abrahamsen tok den reservasjon at “anlegget kan utføres for høyst kr. 5000,00.
I det nye bystyret av 1895 gikk kirkegårdsaken igjennom. Langestrands Nyttige Selskab feiret seieren ved å foreslå anskaffe to stenger med flagg ved kirkegårdsporten til begravelsensplassen som ble innviet 20. september 1897.
Neste skritt var og få til et gravkapell, og man fikk det, med ovn og gardiner. Det ble også benker og vanninnlegg på kirkegården. Dette selskab var jo nesten og betrakte som et parlament, og det var derfor i stilen at formannskapet i pur respekt for så aktive borgere fant å burde oversende det til behandling og uttalelse et departements-cirkulære angående utlån av offentlige midler til boligbygging.

Så borgere, hvis en vil det sterkt nok. Arbeider aktivt, så forteller vel denne historien om at det nytter.

Les historien om hvordan vi fikk vår kirkegård i Veldre-bakken.
Det nytter å stå samlet!

I 1891 den 20.mai kl. 16.00 samlet selskabets bestyrelse seg hos skibsfører A.Jansen, hvor også var innbudt kommunebestyrelsens medlemmer fra Langestrand, for samlet å gå på oppdagelse etter en passende begravelsesplass for bydelen. Eidløkken, Stampeløkken eller Rosendal? Eller Amundsens løkke i Veldrebakken? Her ble blant annet tale om høytidelig audiens hos Øverste Kammerjunker Treschow. Denne kom istand og så var neste skritt en motivert henstilling til kommunen. Men det ble et langt lerret å bleke. Sunnhetskommisjonen anså ” henleggelse av kirkegård utiladelig ” på noen av de førstnevte løkker (nærmere grunn er ikke angitt), og hertil henholdt Treschow seg, så spørsmålet bortfalt for hans vedkommende.
Men de gode Langestrandinger ga seg ikke så lett. De samlet 335 underskrifter på lister og i et massemøte vedtok man en henstilling til kommunen om å skaffe bydelen ny kirkegård. Man hadde funnet Amundsens løkke vel skikket for dette øyemed. Og det ble argumentert for ” det medtar 3-4 timer for arbeidere å gå til begravelse” på Undersbo. Det er eksempler på at vi i uvær er så få møtt fram at “man savner fornøden hjelp til at bære liget til graven” Gravsteder så langt unna blir heller ikke skjøttet, fordi kvindene ikke kan forlade sit hus og sine børn.

Amundsen løkken hadde sitt navn fordi den var eiet av Amundsen i Nedre Damsbakken som hadde garveri og idag har mekanisk verksted drevet av Lars Amundsen. Det var ikke uvanlig at enkelte eide løkker rundt omkring.

Den avsluttende del om begravelsesplass kommer senere og den forteller litt om innbyggerne her på Langestrand.

Møte er på Larvik Museum tirsdag 9. februar kl. 18, 00.

Statens vegvesen vil her informere og legge fram konkuranseforslagene i
forbindelse med den utlyste idekonkuransen for området Farriseidet. Det er første gang disse vil bli lagt fram for publikum sier Øyvind Firman fra statens vegvesen. Vi antar det er mange spendte byboere og naboer som lurer på vegvesenet tanker om framtidas Farriseidet. Har du synspunkter så benytt denne anledning før “toget har gått”.

Redaktøren gir her et stikkord om et ord fra svunnen tid: Bondestranda.

Langestrands Nyttige Selskab prøver å få fatt i alt bildemateriale og annet historisk materiale som har tilknytning til vårt sted. Ting som ble produsert eller brukt på Langestrand er viktig å få dokumentert.

Vi trenger kun å få låne det du har til avfotografering. Vi prøver å få lagd et arkiv som skal komme alle tilgode senere. Så hvis du har bilder av huset, gata, familie, festelige anledninger etc. Eller ting og tang fra våre fabrikker eller sang , dikt, nedskrevne ord om stedet, så ring Ragnar på 90 77 11 90 eller mail. ridder@kanal.no. Så blir vi glade .

For mange årsiden stod denne i Amtstidene.

Det er etter denne personen som vi har fått navnet Mørchebakken i Rosendalsgt.
Han var en av Langestrands Nyttige Selskabs initativtagere og var representant i dets styre.

Skolebestyrer Gabriel L. Mørch døde i går vel 70 år gammel.
Han hadde vært sykelig en tid. Døden kom lett og hurtig. Mørch var oppe og ruslet, klaget over hjertet og falt i kne. Straks etter var han død uten kamp.
Et langt liv i skolens tjeneste er hermed avsluttet. Han var en vennesel og elskverdig mann. Han hadde flere verv, blant annet lærernes representant i skolestyret. Også flere kommunale tillitsverv har han hatt. Han har etterlatt seg et stort elevkuld, som med vemod vil høre at deres gamle lærer har gått bort.
I data ser hans liv slik ut : født i Krokstad 4.juli 1843, lærer i to år i hjembygden, eksamen seminar 1864, hvorpå som lærer i en tid i Ski. 1,5 år som kirkesanger i Kjose, ansatt som lærer ved Fritzøebakkens almueskole i Larvik 8.desember 1869.
I 1885 ble han førstelærer ved Langestrands skole, samme år som kirkesanger i Langestrand kirke, fra august 87 bestyrer ved Romberggatens skole, vilken stilling han hadde til sin død.

Red.anm.
Det sies at Mørch gikk fra sin bopel i Rosendalsgt til Kjose for å utøve sitt verv. Det var en drøy tur, men dengang var nok ikke dette uvanlig.