Langestrand

Hei, er du en av oss på Langestrand med gamle vinduer som du tror du må bytte?
Kanskje du tar feil!
Fortidsminneforeningen i Vestfold vil avvikle kurs i oktober. Det vil gå over 2 helger med kursleder. Her er “reddet” mange originale vinduer gjennom tidligere kurs. Ikke bare har du klart å lære og bevare de originale vinduene, men du sparer også mange penger. Kan vel bare være positivt.
Det er kun avsatt 12 plasser. Eidsfos hovedgård er stedet hvor formidlingen vil skje.
Du vil lære noe nyttig. Her vil du også oppleve et humørfylt samvær på et spennende sted med proffer, amatører,
kvinner og menn. se www.fmfvestfold.net
eller send mail web@fmfvestfold.net
så ta kontakt, hiv deg med!

Tirsdag 1 juni var kvelden da vi tok fatt med våre raker på Batteristranda og Langestrands bad. Gleden for leder var å se så mange nyinnflyttede tok i et skikkelig tak.
Når vi er mange nok så går det rimelig fort å gjøre våre strender ferdige til sommer-sesongen. Papir, kvist og kvast ble fort fjernet. Praten blandt de fremmøtte gikk livlig og de 2 arbeidstimmene gikk fort mot pizza og riktig drikke. Ordet at dugnad er morro gjorde ingen skam på. Barn, ungdom og voksne fikk en fin kveld sammen og nye bekjentskaper ble gjort.
Takk til dere alle.

Hei du soting. Kan du ha utenlandsk blod i dine årer?
Fra hans kopibøker leser vi at arbeidere fra alle land kom til Fritzøe verk etter arbeide. Hit kom saksiske jernarbeidere som var fagfolk i å bearbeide jernet som ble framstilt. En gang dukket det også opp franske fagarbeidere. Hverken tyske eller franske likte seg her så de forsvant etterhvert, men kanskje en ble igjen. Gården bellevue var jo tidligere eid av en franskmann. De fleste funksjonærer var fra Danmark, disse ble ikke sett på som fremmedarbeidere. Flere av dem giftet seg her og ble forfedre til dyktige og sterke slekter.
Da den nordiske krig var over i 1720 ble det igjen en mengde krigsfanger. De var svenske og foretrakk å bosette seg her i landet. Embetsmennende her i Norge fikk i oppdrag i 1734 å finne ut om hvor disse hadde bosatt seg. Det ble klart at i Larvik og bygdene omkring var det mange, ca 100 stykker var bosatt.
Mange av de hadde fått arbeide på verket eller bodde i Larvik.
Peter Kiempe var Stockholmer. Han var først musikant ombord på Lolland og fikk attest av selveste Tordenskjold. Han bosatte seg på Trullesletten.
Ener Olsen Rørman var født i Uddevalla. Han ble snekker og bosatte seg på Torstrand.
Christopher Biørnsen var født i Fjeldbakka i Båhuslen. Tatt til fange og tvunget til å være los ombord i et dansk skip. Etter krigen slo han seg ned på Torstrand. Han levde av å drive fiske og drive båtfrakt. Det sies at han var liten av vekst og sykelig.
Anders Larsen Gulland var fra Godtland. Gift i Larvik og levde som skipstømmermann. Forliste ved Saltholmen, men ble av Abraham Bøckman hyret til grevens skip.
Ole Eriksen født i Kville sogn i Bohuslen. Utskrevet av kommandør Huitfeldt til å være fisker. Bosatte seg på Torstrand. Han hadde vistnok ikke noe godt ord på seg.
Per Peerson fra Sandholt i Elsberg len var dagarbeider og gift. Bodde hos Anne i Stenene.
Jonas Gabrielsøn Wetterlin fra Jønkøping livnæerte seg som skomaker. Han hadde eget hus i stenene. Byfogd Kielman hadde gitt ham en muntlig tillatelse til opphold, men han fikk aldri noe borgerskap. Troskapsed hadde han heller aldri avgitt.
Arve Larsøn Helleman bodde også i stenene. Han drev som musikant og snekker. Han var født på Øgstedholm i Sødermannland. Han fikk av oberinspektøren og byfogd Poul Christophersen tillatelse å bli. Han tjente som trompeter på dansk-norske orlogskip. Troskapsed hadde han avlagt 2 ganger, men fikk aldri borgerskap.
Torkild Michelsøn Rose født på Boleren i Svartbo sokn. Han ble vekter i Larvik.
Anders Larsøn Flyer var sagdreng på Fritzøe sagbruk. Født i Musketorp sokn. Han ble fanget ved Moss. Av borgermesteren i Skien fikk han tillatelse til å arbeide hvor han ville. Han dro da til Larvik og fikk jobb på saga av oberinspektør Bøhme. Han eide eget hus på Trullesletten.
Arve Svensen var ” hone-foged ” ved Fritzøe sagbruk. Han var født i Færgeland sokn i Dalsland. Oberinspektør Turresen som var forvalter ga tillatelse til at han kunne ta tjeneste på landet i grevskapet. Han giftet seg og ble boende i grevens hus på Sanden.
Nils Svendsen Halland bodde også i Stenene. Han hadde vært ute til sjøs i 13 år.
Anders Andersen Vigværing( også kalt Vigen) var født i Fjellbakka i Bohuslen. Han bodde på Fritzøebakken og levde av fisking. Han var høy av vekst, men dårlig ansett. Avla troskapseden da han ble innrulled i marineflåten.
Ole Andersen Vigværing ( Vigen) var bror til Anders også født på Fjeldbakka. Han bodde også på bakken. Drev fiske , men tok seg også arbeide som bordklamper(bord-stabler). Var ugift og bodde sammen med sin mor på Trulleslutten.
Jens Andersen Vigværing (Vigen) Giftet seg i Larvik. Han var matros og bordklamper. Han var en svær kar, men noe sykelig. Hadde eget hus i Stenene og var den yngste av brødrene.
Anders Olsen Fjeldbakke hadde navn etter sitt fødested i Bohuslen. Kom til Norge med sin mor for å finne faren Ole Olsen. Han ble tvunget til å være los i dansk- norsk marine. Han bodde sammen med sin mor etter at hun ble enke på Torstrand. Han hadde godt ord på seg.
Hans Christensen Wit født i Hamborsund i Kville sogn. Han bodde på Trullesletten og levde av å føre en kreyert ( liten båt) som han eide. Giftet seg i Larvik.
Ole Jonsen Fjeldbakke eller Lind var født i Kville sogn. Han reiste hit for å søge sit brød ved søen. Han levde av fiskeri og skipstømring. Han hadde eget hus på Trullesletten. Han tjente i marinen og giftet seg etter krigen i Larvik.
Jørgen Hansen Wibe født i Svartberg sokn i Bohuslen. Han rømte til Norge med hest og munderingen. Bodde på Torstrand og var dagarbeider. Giftet seg og hadde rom i Gunhild Hitras hus. Huset lå like ved skipper Abraham Dahle`s hus. Han fikk flere barn.
Ole Olsen han var også kalt Konstabel eller snekker. Han bodde i Stenene og det står at han var “slet og skrøpelig”.
Carl Gregersen eller Gregoriussen han var mesterspikersvenn ved Fritzøe verk. Edler som var forvalter tok ham inn på verket uten at han hadde legitimasjonspapirer. Han var en dyktig smed. Vel ansett og bodde på Langestrand. Han giftet seg her.
Abraham Gregersen bror til ovennevnte. Han ble mester i verkets stangjernhammer. Det sies at han var en svær kar og var vel ansett. Hadde også eget hus på Langestrand.
Immanuel Gregersen var også ansatt på verket. Han var hammersvenn, en stor og sterk kar. Yngste bror og bodde i herskapets gård.
Lars Larsøn arbeidet som spikersmed på verket. Hadde eget hus på Langestrand. Stor av vekst og vel anskreven.
Tollev Larsen arbeidet på verket som kjøredreng. Han bodde i forvaltergården.
Erik Madssøn kalt ” matros” var dagarbeider på verket og bodde på Langestrand som ugift.
Ole Kullebrender var også svensk, men rømte fra verket.
Jonas Skomaker bodde på Langestrand.
Disse to`s etternavn kjennes ikke men deres kleggenavn sier jo hva de bedrev. Det bodde også mange andre svenske i bygdene rundt Larvik. Mange var de i Staver og Brunlanes. Disse var av og til i verkets tjeneste.
Nå kan du starte å søke dine forfedre. Var de svenske? Slektsgranskning kan spore fortidens slekter, og skape sin egen uoppdagede historie.
Kilder er arkiv og en prest med stor innterese for verket. Asbjørn Bakken.

LANGESTRAND SENIORFORENING
er det nye navnet på Langestrand Eldresenter Forening.
Les mer om navneendringen og programmet framover!

Hei alle sammen.
Tid for årsmøte: TIRSDAG 11.MAI KL. 19.00 I LANGESTRAND ELDRESENTER , KIRKEGT. 17.

HAR DU:
SAKER TIL ÅRSMØTE : FORSLAG FRA DERE MÅ VÆRE STYRE IHENDE SENEST 1 UKE FØR ÅRSMØTE.

KAN MAILES. ridder@kanal.no

saksliste utlegges på årsmøte( regnskap, etc.
vel møtt.

styret

Hver 4. tirsdag er det lunsjbord. Det koster 40,- kr. for medlemmer. Les mer om hva som skjer på eldresenterer her

Hei. Tidligere tok vi en tur med stedsnavn her på Langestrand, nå går vi videre med noen flere navn som er kjekt å få med seg.

Først litt tips: Lån boka av Borch-Jensen.

Fritzøe verk ca 1882

Om navnet “Grisebu” ved Stavernsveien forteller Gunnar Chr. Wasberg: Stammer fra hollenderne som hentet trelast. Et minne fra disse er navnet “grisebu” et forvansket hollandsk ord som har noe med “sjøbunn egnet til ballastsand å gjøre”. Folagangen er et kjent ord. Den smale gangen ligger mellom N.Damsbakken.1 og Kirkegt.6. Hatten er huset som ligger ved siden av Trusten i Kirkegt. Den kan ha fått navnet sitt fordi det ganske enkelt minner om en tresnutet hatt. (Napoleonshatt)  Tørken er området i Nedre Rosendalsgate. Området har vel vært brukt til tørkeplass for materialer.

Folagangen fra 1977

Nede på Stavernsveien nr.10 ligger Bullegården eller Bulla som den også ble kalt. Navnet kommer fra 2 frøkener som hette Bull til efternavn.
Flekkerigården er i Øvre Damsbakken 2. Det var et kjent skjenkested så sent som i forrige århundre. Den gang kunne enhver åpne sitt eget skjenkested. Disse var det flere av fra Kongegt. til Langestrand. Det fortelles at rekken av parkerte hestekjøretøyer kunne strekke seg helt ned til Langestrandsbrua. Klientellet var ikke bare fra Langestrand, men like mye bønder fra Brunlanes og kullkjørere til og fra verket.

Det var også et annet kjent skjenkested som ble kalt “Møllerenkas hus”. Det ligger i Øvre Fritzøegt. 10. Det hendte vel at noen tømte i seg mer enn de tålte. Da skulle møllerenka ha gått ned i kjelleren, sett ut gjennom et hull i døra for så å sende den “omtåka” gjesten usett avsted. Sant eller ikke- du kan se hullet i døra når du står utenfor huset. Eidgata ble kalt Lærbær`n.

Langesgt. ble kalt både langen og angelen. Navnet angelen kommer sansynligvis fra lærer Angel som bodde i Brønngt.3. Her lå Langestrands første skole. Huset er nedbrent. Tror det var i 1961 som det brant. Tidligere i 1775 brant det i nabohuset. Det var Angel som oppdaget brannen. Brannen ble fort slukket. Det kom da for dagen at eieren av huset, en dame og hennes tjenestepike var drept og at brannen var påsatt for å skjule forbrytelsen.

Kampanjen går av stabelen fra mandag 26. april til fredag 30.april.

Hvor kan det ryddes?
Det ”offentlige rom”. Med dette menes friområder, lekeplasser, langs gater og veier – med andre ord steder der allmennheten kan ferdes.

Hva kan ryddes?
Avfall henlagt på de aktuelle stedene. Ordningen er ikke tiltenkt privat avfall som er hentet på private tomter, i kjeller og på loft.

Hvem kan delta i kampanjen?
Alle personer og grupper, ideelle organisasjoner, skoler og barnehager inviteres til å delta. Bedrifter og annen næringsvirksomhet oppfordres til å rydde i sine egne ansvarsområder, men må selv transportere avfallet til avfallsanlegg og sørge for betalingen. Ønsker virksomheter å rydde i sine nærområder, friområder og lignende, kan kommunen forestå innhenting av avfall.

.
Hvordan rydde?
Avfallet skal sorteres i hovedsakelig to typer;
• Hage- og parkavfall
• Restavfall

Avfallstyper ut over dette legges hver for seg ved hentestedet, eks: trevirke, malingsspann, utrangert elektrisk utstyr, sykkelrammer, bildekk osv.
Restavfall og park-/hageavfall legges i separate sekker og plasseres adskilt fra hverandre.

Larvik kommune vil bidra med sekker og engangshansker til de som ønsker å benytte det, samt sørge for innhenting av avfall på fredag 30. april og mandag 3. mai.
Avfallet må være ferdig ryddet og stå på hentestedet fra morgenen på hentedagen!!!

Hvordan melde seg på?
Påmeldingsskjema fås ved henvendelse til Servicesenteret i kommunen eller lastes ned her.
Dette for at kommunen skal vite hvem som deltar. Hvor det ryddes. Hvor avfallet skal hentes og hvor mange sekker og hansker som ønskes utlevert.
.

Har du spørsmål om kampanjen?
Kontaktpersoner er:
Hilde Mikkelsen  – tlf. 33 17 18 33
Tor Erling Støvland  – tlf. 33 17 18 18
Servicesenteret  – tlf. 33 17 10 10

_______________________________________________________________________________________

 Innsamling av hageavfall

Hageavfallet blir hentet i uke 18 på den ordinære tømmedagen som for det øvrige innsamling av hageavfall husholdningsavfallet. Hageavfallet hentes med egen bil etter ordinær tømming. Les mer her…

Redaktør har snakket med Larvik kommunes ansvarlig og fått bekreftet at Langestrands gater vil være ferdig sopet innen 1.mai.
Vi kan sope sand fra fortauet ut i rennestenen ( gata) så vil dette bli tatt med av maskinen når den kommer. Helgen ser lysende ut med sol og varme. Antar noen da klør etter å begynne på vårpussen.
Vil komme tilbake med info om LK store vårrengjøring i slutten av April. Da gjelder det hageavfall etc.

I dag kl. 13,30 offentliggjøres konkurransen om brua over Farris.
Se resultatet av designkonk. på www.vegvesen.no/vegprosjekter/e18larvik
Håper det faller godt ut for Larvik.