Langestrand

skrevet av Michael Leegaard
Redaktør har tatt utdrag fra hans bok. Det jeg legger vekt på er fra vår bydel Langestrand, eller har noe med dens dengang innbyggere. Starter med M L. sin innledning.

Som smaapropper begyndte mine kamerater og jeg vor skolegang i Larvik i aaret 1864, og vi var 5 aar gamle. Det var endda det aar da vor konstitutions 50-aars jubilæum blev feiret.
Omend jeg vel erindrer enkelte begivenheter fra tidligere aar, f. eks min farmors begravelse i 1862, tør jeg ikke regne guttedagene læmger tilbake.
Middelskolen som vi kom inn paa i 1867, hadde vi helt gjennemgaat i 1874, og vi blev sendt til utenbys skoler, som førte videre frem.
I salige Skomaker Jacobsens mottagelserum paa Langestrand stod der saaledes et mægtigt renæssanceskap med fremspringende overdel, hvilende paa virrede søiler, og i lindelysthuset i mit hjem stod der nogle degraderte bænker og stoler i rokoko. De var av bøk og maa antagelig være forfærdiget i Larvik.
De møbler, som blev forfærdiget av vore kunstsnedkere i 60-aarenes Larvik, var forøvrig mest holdt i den stil, som man har kaldt den falske rokoko.
Etter regnskyl var rendestenene, som smaa fjeldbækker, og de var da til megen more for os.
Vi dæmmet dem op med søle, og lavet indskjøer og kaskader og kunde langs den stride strøm følge en barkebaat eller en flis helt fra Bøkeskoven til Lilleelva. Midt i bakken nedenfor Bøkeskoven bodde en farver, som av og til tømte sine farvekar i dem. Derfor var de snart blaa, snart brune og grønne. Den lange færdselsvei fra Bøkeskauen til Lilleælva var også en herlig akebakke, som vi benyttet trods politibetjent Gulmen (Gudmund Hansen), der var særlig laa paa lur efter os smaagutter. For hver kjelke han knep hadde han nok en liten indtægt.
Langs denne vei kom Treschows leilændinger om vinteren hver 14de dag, kjørende i lange rækker, med trækul til verket, hvor der endnu foregik jernsmeltning i masovn. Disse kulkjørere var altid svarte som feiere, og da de sjelden undgik den fare som laa i alle brændevinssjappene, var vi gutter sterkt optatt av dem. Naar de hadde avleveret kullene, blev gjerne slædene staaende utenfor de farlige steder, og i mørkningen hændte det da ofte, at kjøretømmene deres blev bundet i kryds eller fastgort til høvret, mens skøierne laa i bakhold for at se hvordan det vilde løpe av.
De bønder, som kom ind fra Brunlanes, hadde lignende tilhold øverst på Langestrand, men livet der utfoldet sig ikke saa rikt som i hovedgaten.
Naar man fra Sanden gik utover Fredriksvernsveien, fandt man endnu i mine guttedage, antagelig ved bygrænsen, to grindstolper efter “Staværnsgrina”, som jeg ikke klart erindrer i funktion, men som dog levet i et mindre smukt rim, som nok gamle Larviksfolk husker. Omtrent der laa ogsaa inde i en have et gammelt to-etages hus, hvor der bodde 2 frøkner Bull, som drev fotografi efter den gamle kollodiummetoden.
Siden vi er paa Langestrand, maa jeg nævne Langestrandsbrua, som vistnok er en stor merkværdighet, fordi dens bærende del er valset på Verket, mens masovnen endnu var i drift. Sandsynligvis er den ogsaa klinket sammem der. Der hengik mange aar, før Norge efter nedlægelsen av jernverkerne selv kunne bygge sine jernbroer, og da med indført valsejern.
Her slutter jeg for denne gang, men vil selvfølgelig fortsette sammen med Michael Leegaard senere.

Treschow-Fritzøe var et av de aller første bruk som omsatte vannkraft til elektrisitet. Allerde i 1886 ble det instalert en turbin på 30hk som drev 2 likestrøms dynamoer.

Den gang ble vannet fra mellemdammen ført i store renner til turbiner i bedriften, og herfra fikk også lysturbinen sitt driftsvann. Anlegget skal ha stått i et hus mellom mølla og sliperiet. Det ga lys til industri og kontorer. Treschow-Fritzøes neste fremstøt på eletrisitetsområde kom i 1900-1901. Da ble vannrennene revet og et nytt turbinrør med diameter 2,8mtr lagt fra farrisdammen og ned til bedriftene slik at hele fallhøyden mellom dam og fjord på 23mtr kunne utnyttes. Fallhøyden fra mellemdammen var bare 11mtr. Samtidig ble det bygget et nytt elektrisitetsverk med 3 aggregater, hver med turbin på 275hk = 825hk.

Fritzøe elektrisitetsverk var blant de første som brukte vekselstrøm med 50 perioders trefasestrøm her i Norge. Elverket var et mønsteranlegg. Den første kraftstasjonen som ble bygget med vannkraftaggregater her i landet var Laugstol bruk i Skien.

Kraftstasjonen kom idrift 1885. Etter inngåtte forhandlinger med Larvik kommune startet leveringen av strøm til byens nye el.fordelingsnett 16 september 1901. for såvel Fritzøe som Larvik kommune valgte man alternativet med vekselstrømsfordeling og transformatorkisoker med nedtransformering fra 2000volt til 230/120 volt. Den elektriske strømmen kostet 8øre kwh levert fra Fritzøe elverk i 1901.

Kort fortalt av Kjell Erland Bache.

Red. anmelder at da det senest ble gravet i gatene her på Langestrand dukket det opp en gammel porselenskopp for strøm i Nedre Fritzøegt. Den var stemplet i blått- PP. 1903.

Det sier seg selv at dugnad er en frivillig sak. Vi håper  i styret  at dere fristes til å være med på bakgrunn av det vi ønsker å legge til rette for. Her kommer 7 gode  grunner.

Du bidrar positivt til fellseskapet.

Betydelige beløp spares på vedlikehold og renhold.

Barn og voksne kan oppleve noe sammen.

Du knytter nye kontakter og vennskap.

Er du innflytter, blir du kjent med dine naboer.

Det skaper en sterkere forankring til lokalmiljøet(boligområde,skole,barnehage) både for barn og voksne.

Gjennom dugnader holdes det også liv i utallige organisasjoner og aktiviteter som ellers ikke kunne eksistere.

Vi håper å se deg neste gang.

På Langestrand skole ble det satt sammen av 1. klasse 1949/50. en sang som går på melodien : blant alle lande..               Hvor mange av dere husker denne eller andre sanger som ble laget til ære for skolen. Denne kommer fra Jan Erik Eriksen.

Av alle skoler i Norges land
det er dog ingen som Langestrand
Så lunt i solen der ligger skolen
ved skogens rand.

Og trærne pynter om skolen vår
i nord de vakreste graner står
de luner kinnen mot nordenvinden
når solen går.

Er vintren omme og det blir vår
vi drar på turer med lærern vår
med mat i eske og brus i veske
så det forslår.

Og barna trives på Langestrand
skjønt av og til de sloss lite grann
men snille “frøken” er med på spøken
så langt hun kan.

Alt godt vi ønsker for skolen vår
alt godt fremover i tusen år
med kjærligheten og barnegleden
vi signing får.