Langestrand

I dag kl. 13,30 offentliggjøres konkurransen om brua over Farris.
Se resultatet av designkonk. på www.vegvesen.no/vegprosjekter/e18larvik
Håper det faller godt ut for Larvik.

hei på dere!
Høytiden står for døren og styret ønsker dere alle en riktig fin Påske. Enten du er på fjellet eller reiser rundt for å se utstillingene i vår kommune.
Kanskje du bare slumrer hjemme og drømmer om sol eller fråtser i krimromaner. Spiller ingen rolle. Hovedsaken er at dere har det bra!
GOD PÅSKE!

Tidlig om morgenen fredag 5 oktober i 1935 gikk et forferdelig uvær over Larvik.
Tropisk regnvær ble for Langestrand særs ille. Vitner på Langestrand opplyser om at kl. 06.00 om morgenen startet det hele med lyn og torden. Deretter et voldsomt regnvær. I løpet av kort tid kom det ca 79mm med vann fra oven. Vannet kom fra myrene oppe ved Klever. Det fulgte veien nedover, over Brunlanesveien videre ned gjennom Øvre, Nedre Damsbakken, over Kirkegata og ned Langesgate.

I Nedre Damsbakken og Langesgate ligger rør og strømførende kabler bare, og det blir satt ut vakter for at folk ikke skal kunne komme i berøring av disse. Beboere og kommunen jobber på harde livet for å prøve og avlede vannet ut i Høisteinane og Eidet. Det sies at store steiner kom i voldsom fart nedover fra Høisteinane og inn i husveggene.

Rapporter fra Langestrand sier at herjingene var meget ille i Damsbakken. I hele sin lengde var veien gravd ut av vannmassene. Dette skjedde kl. 06.30. Vannmengdene var utrolige, de kom fossende nedover. Nederst i gaten var et lite hus styrtet sammen, ellers klarte husene seg godt, men kjellere var fulle av vann. Hos Oscar Olaussen i Langen er forstøtningsmurene til haven undergravd og veltet. Grunnmuren under et av hjørnene på huset henger i luften da grunnen er skyldt bort. Børresen høyere oppe klager over at kjelleren er full med vann og at derfor er varer og inventar ødelagt.

Hvor ille det var er vanskelig å forestille seg idag, men et sannhetsvitne sier at i et hus satt en person oppe på spisebordet i sitt nattøy med en paraply over hodet. Vannet silte nemlig ned gjennom taket samtidig som det stod høyt oppe på veggen.

Gartner Holms hus i Jordfallen fikk en skikkelig hard medfart av vannet som kom fra Fritzøehus have.

Nedslagsdistriktet her er stort. Holm sier at de merket at huset vaklet og at de da i en fart kom seg ut. Det tok bare 20 minutter før grunnmuren forsvant og at huset veltet. Samtidig som 12\15 trær veltet. Holm fikk hjelp med å tømme huset for innbo. Aldri har det vært så ille de 29 årene vi har bodd her uttaler han. Her har vi en historie som sier at utedoen drev avsted og at Holm fikk følgende kommentar fra en tilstedeværende. Jasså, du har innlagt vann i utedoen ser jeg.

Stavernsveien kunne ikke brukes da vannmassene fosset over denne, så rutebilen stod fast. Skolegården på Langestrand ble også delvis skyllet bort av regnet.
Det står i våre, dengang 2 aviser at folk valfartet fra byen for å se på ødeleggelsene på Langestrand. Fylkesmannen ankom byen lørdag, sammen med ordfører, stadsingeniør og borgermester hadde de en flere timer befaring. Fylkesmannen var rystet over ødeleggelsene, særs på Langestrand. Ordfører uttalte at : “vi må nå få tallfestet kostnaden og bruke dette i vår hendvendelse til staten om hjelp”.

Beboere på Langestrand forteller om en flom som var ca 55 år tidligere, men presiserer at den ikke var så ille. Lars Amundsen som stod mitt i kaoset uttaler til avisen at han har et par ting å si om dette. For 3 år siden sendte Langestrands Nyttige Selskab en hendvendelse til byens myndigheter om å holde oppe en grøft som er gravet tvers over Høisteinane. Dette blev imidlertid ikke gjort, grøften grodde igjen, og der har de årsaken. Den grøften hadde tatt imot det vannet som nu velter over Langestrand.
Nederst på den ene avisens side under artikkelen om regnet finner jeg noe litt komiskt: Oslo helseråd betaler 50 øre pr. avlivet due.
Redaktør sier at Kilder er Nybrott, ØP og lokale innbyggere. samt lns bildearkiv

LNS har ikke vært like aktivt gjennom alle dets år. Enkelte år finner vi ikke referat, men de som er gir jo innsyn i dengang.

I 1932 med en pengebeholdning på kr. 395,32 ble det besluttett: bevilgning av kr. 200,00 til nødlidende på Langestrand. Menighetsrådet skulle etter beste skjønn stå for utdelingen. Redaktør antar at dette var et resultat av de dårlige økonomiske tidene Norge befant seg i. Så det å stå samlet for bydelen mot sult var nødvendig.
1933. Nye vei over Eidløkka til Farriseidet. Dette opptok selskabet, da den tidens vei til Brunlanes gikk i Langestrands gater. Her hadde Brunlanes kommune bevilget penger, dessuten hadde vognmenn fra Langestrand sagt seg villige til gratis kjøring av grus. Likevel finner vi en smule frustrasjon i protokollen om at ” veien lar seg vente på “.
I det samme år leser vi at det ble avholdt 3 styremøter , 1 medlemsmøte og 1 generalforsamling. Saker som nye takster for pipefeiing, og anmodning om ny tariff for 200w. med adgang til overforbruk, avstedkom brev til både formannskap og kraftverk.
Et notat fra protokollen må gjenngis i sin helhet. Den sier oss litt om datidens ungdomsproblemer.
” Det henstillet til styre å tilskrive politiet med anmodning om å ha tilsyn med ung-guttane fra kl. 17,00 – 20,00 aften, de holder nemlig et svare spetakkel.”
1934 året da det for første gang oppstår urolighet om Langestrands rettigheter til båtplasser i Farriselva. Dette var en viktig sak for bydelens beboere og ble tatt meget alvorlig. Samme år engasjerte styret seg i saken om fortau og rennestener på Langestrand.

Unionen opptok folk på Langestrand og Langestrands Nyttige Selskab besluttet høytidelig og sløyfe unionsmerke i flaggene på kirkegårdsporten. Vi ønsket å bli nasjonen Norge, selvstendig og udelelig.
Samme år 1900 etter møte i generalforsamlingen ble oppmerksomheten henledet på at en hver burde overtenke “mulig benyttelse av elektrisitetet”, da dette ville være av betydning for opprettelse av et eventuelt elektrisitetsverk. Vivat lumina. Her vil redaktør fortelle at det ble gravd opp i Nedre Fritzøegt i forbindelse med nye vann/kloakk sist, her fant entreprenør en porselenskopp til strøm på stolpe, stemplet pp 1903.
Protokollen viser også at man samtalte med kommunebestyrelsen før budgettbehandlingen. Dette kunne f.eks være: anskaffelse av lykt i Brønngaden, som nu er blitt ” en mer beferdet gade”! eller at der i Mellemgaten lå en del stein som burde vekk, planering av Vestregate, at Asylgaten bør ordnes noget på, osv. Her bør rettes på gjerde, hist et stoppet kloakkrør, og man bør forby bilkjøring forbi Seemanns hus i Asylgaten, for den er så smal. Men da man på et tidspunkt grep inn i spørsmålet om feriepenger og vannavgiften som ble fremlagt av Lars Bøe, syntes politibetjent Dahl man måtte “være forsiktig i fordringene nu vi har fått kirkegård.
I 1932 er atter kirken vår i protokollen.
Det ble da kalt – den store kirkestriden på Langestrand. Det dreide seg da om oppusing av denne. Man kunne ikke enes og fra protokollen siteres: Styret finner det nytteløst og forfølge saken om oppusing av kirken på Langestrand. I 1932 står det videre at kommunen måtte stå for drenering av den nye kirkegård da selkabet ikke selv hadde midler.

Tidligere kalte en det massemøter. Dette var de flinke til i “gamle” dager på Langestrand. Hver man skulle få si sin mening om saker som angikk alle.
En praksis vi prøver å følge gjennom det som i dag heter allmøte.
Her har jeg hentet fram en sak som ble kontroversiel da den kom til behandling.
Hvordan vi hadde reagert i dag er jeg spent på.

Kirkegårdssaken forårsaket flere slike, og vel vitende om disse oponionsytringers betydning grep man til massemøter, som alle fikk glimrende tilslutning, hvis bydelens interesser var truet. Da sanitetsforeningen i 1902 ville kjøpe Normanngården til turberkulosehjem ble det massemøte. Begrunnelsen ” det vilde influere nedsettende på eiendommens verdi, ja endog være ruinerende for vår bydel”.
Reveljen gikk også i anledning spørsmålet om ølutsalg på Langestrand. Merkelig nok kom det få til dette møtet, bare 69 stemte mot, 28 for. Lars Bøe syntes dette var et for magert resultat og foreslo i gangsatt listevotering hus imellom. Da stemte hele 643 imot og bare 15 for ølutsalg.
Det ble også avholdt et stort møte i 1905. Saken var folkeavstemminga som skulle holdes 13.august om unionsoppløsninga med Sverige.

Noe som grep sterkt inn i Langestrands historie er makeskifte med Treschow og kommunen om Høysteinane. Her var gamle påståtte rettigheter til beite trua. I flere massemøter gikk diskusjonen i høye bølger. Her ble forlangt avskrift av gamle dokumenter i smuldrende arkiver.
Langestrands Nyttige Selskab var beredt til å påkoste juridisk bistand og bestred med rene ord ” Larvik by`s rett til å handle på Langestrands vegne” Dette skjedde i 1919.
Vi vil senere “gå” område i Høysteinane og ta for oss hvor kuene gikk og beitet. Mange eldre på Langestrand husæ`r Hanna i “sandhølet”.
I dag er Høysteinane et fint rekreasjonsområde. Her er det ballbinge og oppsett for vinterlek. Snowbord, aking etc. Et løft som Langestrands Nyttige Selskab har stått for økonomisk.