Langestrand

Her fortsetter vi vår historie om begravelsesplassen i Veldre-bakken.
Langestrands Nyttige Selskab viser makt.

Selv ikke overfor så alvorlige argumenter kunne kommunen bøye seg. På gjentagne purringer fikk selskabet bare negative svar, og bestyrelsen konstanterer at ” det nuværende formandskap savner vilje til at fremme saken”. Vel, så fikk man begynne med politikk. Det var ikke tilfredstillende at formannskabet dekket seg bak sunnhetskommisjonen og forhalte saken. Nei, nå forangte 5 nye representater i kommunestyret til de 4 man allerede hadde. Man får et innblikk i mentaliteten av følgende protokoltilførsel 6.mai 1894 : ” Hvis ikke kirkegårdsaken nu ordnes, vil Langestrands innvånere selvfølgelig ha denne sak for øyet ved forestående valg. Med denne trussel i bakhånden sendtes der så formannskapet en ny skrivelse 15.mai 1894, hvor det blant annet er inntatt følgende idylliske vending: Langestrand som eget sogn er utvilsomt fra gammelt tid eier av sin kirke og kirkegård. Når man henvender seg til kommunestyret med dette andragende, skjer dette på grunnlag av at kommunebestyrelsen gjennom årene – fra 1877 – syntes å ha tatt den øverste styrelse av disse ting i sin hånd”.
Så utgikk det forespørsel til de politiske partiene, den constitutionelle forening og Laurvigs venstreforening, om deres kandidater ville ” forbinde seg til at stemme for ny kirkegård på Langestrand, på garver Amundsens løkke”. Selvfølgelig ville kandidatene det. Bare Lars Abrahamsen tok den reservasjon at “anlegget kan utføres for høyst kr. 5000,00.
I det nye bystyret av 1895 gikk kirkegårdsaken igjennom. Langestrands Nyttige Selskab feiret seieren ved å foreslå anskaffe to stenger med flagg ved kirkegårdsporten til begravelsensplassen som ble innviet 20. september 1897.
Neste skritt var og få til et gravkapell, og man fikk det, med ovn og gardiner. Det ble også benker og vanninnlegg på kirkegården. Dette selskab var jo nesten og betrakte som et parlament, og det var derfor i stilen at formannskapet i pur respekt for så aktive borgere fant å burde oversende det til behandling og uttalelse et departements-cirkulære angående utlån av offentlige midler til boligbygging.

Så borgere, hvis en vil det sterkt nok. Arbeider aktivt, så forteller vel denne historien om at det nytter.

Les historien om hvordan vi fikk vår kirkegård i Veldre-bakken.
Det nytter å stå samlet!

I 1891 den 20.mai kl. 16.00 samlet selskabets bestyrelse seg hos skibsfører A.Jansen, hvor også var innbudt kommunebestyrelsens medlemmer fra Langestrand, for samlet å gå på oppdagelse etter en passende begravelsesplass for bydelen. Eidløkken, Stampeløkken eller Rosendal? Eller Amundsens løkke i Veldrebakken? Her ble blant annet tale om høytidelig audiens hos Øverste Kammerjunker Treschow. Denne kom istand og så var neste skritt en motivert henstilling til kommunen. Men det ble et langt lerret å bleke. Sunnhetskommisjonen anså ” henleggelse av kirkegård utiladelig ” på noen av de førstnevte løkker (nærmere grunn er ikke angitt), og hertil henholdt Treschow seg, så spørsmålet bortfalt for hans vedkommende.
Men de gode Langestrandinger ga seg ikke så lett. De samlet 335 underskrifter på lister og i et massemøte vedtok man en henstilling til kommunen om å skaffe bydelen ny kirkegård. Man hadde funnet Amundsens løkke vel skikket for dette øyemed. Og det ble argumentert for ” det medtar 3-4 timer for arbeidere å gå til begravelse” på Undersbo. Det er eksempler på at vi i uvær er så få møtt fram at “man savner fornøden hjelp til at bære liget til graven” Gravsteder så langt unna blir heller ikke skjøttet, fordi kvindene ikke kan forlade sit hus og sine børn.

Amundsen løkken hadde sitt navn fordi den var eiet av Amundsen i Nedre Damsbakken som hadde garveri og idag har mekanisk verksted drevet av Lars Amundsen. Det var ikke uvanlig at enkelte eide løkker rundt omkring.

Den avsluttende del om begravelsesplass kommer senere og den forteller litt om innbyggerne her på Langestrand.

Møte er på Larvik Museum tirsdag 9. februar kl. 18, 00.

Statens vegvesen vil her informere og legge fram konkuranseforslagene i
forbindelse med den utlyste idekonkuransen for området Farriseidet. Det er første gang disse vil bli lagt fram for publikum sier Øyvind Firman fra statens vegvesen. Vi antar det er mange spendte byboere og naboer som lurer på vegvesenet tanker om framtidas Farriseidet. Har du synspunkter så benytt denne anledning før “toget har gått”.

Redaktøren gir her et stikkord om et ord fra svunnen tid: Bondestranda.

Langestrands Nyttige Selskab prøver å få fatt i alt bildemateriale og annet historisk materiale som har tilknytning til vårt sted. Ting som ble produsert eller brukt på Langestrand er viktig å få dokumentert.

Vi trenger kun å få låne det du har til avfotografering. Vi prøver å få lagd et arkiv som skal komme alle tilgode senere. Så hvis du har bilder av huset, gata, familie, festelige anledninger etc. Eller ting og tang fra våre fabrikker eller sang , dikt, nedskrevne ord om stedet, så ring Ragnar på 90 77 11 90 eller mail. ridder@kanal.no. Så blir vi glade .