Langestrand

Ja, nå bør dere lese igjennom og tenke tilbake om dere eldre drar kjensel på stedene som Thorleif Kristiansen nevner. Noen har vi i dag, men enkelte navn brukes ikke lengre. Så dere innflyttede og yngre – legg stedenes navn på minne. Det setter et særpreg når de eldre spør hvor jeg bor. Jeg bor i “Petersen i Dalen” og ikke i Dar`n. De var nøye på uttallelsen Petersen.

Når jeg setter meg ned og tenker tilbake på de navn vi hadde på forskjellige steder på Langestrand, så er det merkelig hvor mange som har gått i glemmeboken, og mange av dem som bor på Langestrand i dag har vel aldri hørt om dem.
På Farriseidet var det ikke et eneste hus da jeg var barn og vi kalte stedet “Løkka”. Langs kanten mot Hammerdalen ble det fylt opp med sagflis fra sagbruket, og gjennom “Løkka” rant “Knappenålsbekken” ut i Farriselva.
Vest for Løkka var det en åpen søppelfylling på et sted som het Høysteinane, og det er på det stedet det feires St.Hans-aften nå. Noen av gatene hadde også navn som vi brukte daglig. Området i Øvre Fritzøegt fra Vestregt og oppover kalte vi for Chicago, og Vestregt fra Ø.Fritzøegt til Kirkegt kalte vi for Larsebakken.
Skolegt. nr 2 Gamleskolen var skole på Langestrand før vi fikk den nåværende skolen. Mellom Nedre Damsbakken nr.1 og Kirkegt nr.6 går det en smal gang opp til Skolestredet som heter Folagangen. Om sommeren grodde det gress og brennesle langs sidene der så det var ikke bare moro for oss unger å gå den veien barbent for vi brukte ikke strømper eller sko om sommeren.
Nedre Damsbakken kalte vi for Sørumen eller kort og godt Sørmen. Øvre Fritzøegt fra nr.1 til nr.9 kalte vi Møller`n. Eidgt kalte vi for Lærbær`n. I Vestregt nr.20 bodde Hanna Malmgren. Hun var den siste i Larvik som hadde kuer og eiendommen hennes kalte vi for Sandhålle. Området mellom Rosendalsgt, Asylgt og Nedre Rosendalsgt kalte vi for Tørken, og Rosendalsgt. nr.13 for Tørkehuset. Området var vel vært brukt til tørkeplass for materialer.
Den lille bratte gatestumpen utenfor Rosendalsgt nr.12 kalte vi for Mørkebakken etter en lærer Mørk som bodde i huset en gang. Bekkegt. bakken fra Rosendalsgt. til Fjellgt kalte vi for Sandbakken.
Nederst i Nedre Rosendalsgt og øverst i Fjellgt ligger et lite fjell som vi kalte for Dortefjellet . Fjellgt fra Bekkegt og opp til Dortefjellet kalte vi for Kroken og de som bodde der bodde i Kroken.
Stavernsveien mellom nr.14 og nr.15 kalte vi for Singdalsen. Mellom Rosendalsgt og Brønngt er det en liten smal gate med et hus som heter Brønnstredet, men vi brukte aldri annet navn enn Trullen på den gaten. Rett ned for Trullen ligger en bygning som tidligere var mølle og hvor bønder malte kornet sitt. Den het Larvik mølle. På den andre siden av gaten, Brønngt nr.4 var opprinnelig barkmølle, men det har vært forskjellige aktiviteter der opp gjennom årene. Først i 1920 årene var det spikerfabrikk der, men den måtte snart legge ned på grunn av det fryktelige bråket når fabrikken var i gang. Etter den tid har bygningen aldri hatt annet navn enn Spiker`n. Nå er det bolighus både der og i mølla.

Vi går videre rundt på Langestrand en annen gang. Det er fortsatt både hus og steder som har sitt navn.

Dette er en fin julefortelling. Ruth Hansen(Bellevue) leste denne opp på eldresentrets hyggekveld. De aller, aller fleste dro godt på smilebåndet.
Redaktøren ønsker å dele den med dere alle.

Kjære Sigrid.

Ja, nu blev du vel forbauset tenker jeg, når du ser hvem som skriver, nemlig din gamle slektning fra Odalen.
Du husker vel meg? Jeg fikk julekort fra deg for elleve årsiden.. Nei, ti år var det, ti år, tenk at jeg kunne ta slik feil da. Ja tiden flyr så fort, det skal være sikkert. Det var sånt vakkert julekort, med sne og sleder og en masse gjester som kom til gårds. Han Olaus, mannen min og jeg satt og så på det forleden kveld og da kom vi på at vi ville komme til dere i julen. Da blir det lettere for Olaus og ta det mer med ro, for han har skadd kneet sitt i skogen i vinter og bør gjøre minst mulig.
Ungfolket her vil så gjerne bli med å hilse på dere, sammen med de syv ungane sine. Liv på 8år og Marthe på syv, Sigurd på seks, Elna fem og Robert på fire. Ja også tvillingene da på halvannet. Jeg har hørt at du har fire barn selv. Så da får de jo lekekammerater, og kan lette deg litt i strevet. Barna her er ikke bortskjemte. De like både kjøttkaker og koteletter og sjokoladepudding, ja, og krem og is. De kan drikke brus også hvis det ikke er nok melk.
Med hensyn til kaker, så liker de nesten alt mulig. Vannbakkels, smultringer, julekake og berlinerkranser. Krumkaker og kokosboller og kransekake liker de også.
Hu Gurine, ungkona her skal ha barn igjen om et par måneder, så hun gleder seg riktig til å få hvile ut litt. Du vet det blir ikke noe særlig ro her, så nå får hun benytte anledningen, var ikke det lurt?
Nei du må ikke gjøre så mange forberedelser da. Vi tar det som det er vet du. Vi er enkle mennesker.
Med det samme som jeg skriver, vil jeg fortelle at livretten til Olaus er nystekt kalkun med fløtesaus. Oppskriften er litt innviklet, men når du har laget den noen ganger så kommer du nok inn i den. Vi kommer til å reise veien om onkel Anton og tante Karoline, du vet de som bor sammen med de fem ugifte døtrene sine. Familien fra Amerika er på besøk her akkurat nu( det viste du ikke det!) og vi tenkte at det ville bli en opplevelse for dem alle å bli med og hilse på dere. Ja, når vi reiser likevel, mener jeg. Vi har leid en buss forstår du, så det skulle bli plass hvis vi setter inn noen ekstra seter.
Onkel Anton har hatt noen problemer med fordøyelsen og lever på diett, men jeg ringte til han idag og han lovte og sende deg diettlistenene sine, slik at du rekker å sette deg inn i hva han kan spise. Han trenger strengt tatt ikke mer enn fire av de fem sausene som står på den ene listen, sa han. Han er jo så omtenksom, onkel Anton, han liker ikke å bry noen unødvendig.
De to største barna her skal på skolen igjen allered syvende januar, så Gurine mor deres må nok reise hjem med dem alt den sjette, men de andre kan jo være igjen en tid sammen med dere.
Ja, lag nå endelig ikke noe ekstra for vår skyld da. Husk at vi er enkle og beskjedene mennesker. Ja, på gjensyn snart. Han Olaus ber meg hilse og si at han kan ta med munnspillet sitt. Flere av ungane har munnspill også. Så det blir rene munnspillorkester, det. De kan spille i timesvis uten å bli trette og tar det ene ekstranummeret etter det andre, så vi slipper og masse på dem om å spille. Ja, bare vent, så skal dere få høre alt de kan.
Håper dere liker hunder. Vi har to fine schafere, veloppdragne og snille, bare de får den mat de er vant til. Pus har nettopp fått fire søte små, dere aner ikke hvor søte de er, men nu skal dere snart få se.

Med de hjertligste hilsner
fra
Marte Kroken

ps. Både Olaus og jeg tar ned klut og håndkle, så vi ikke blir til bry for deg.

Lørdag 12. desember kl. 11. 00 – 16, 00 på Fritzøe Brygge vil Langestrands Nyttige Selskab avholde lokalhistoriskt marked.

Det er 3 gang det holdes. Meningen med markedet er å spre all den lokalhistoriske nedtegning som finns i bøker, tidskrifter og bilder. Her er forhåpentligvis det meste av hva man idag kan framskaffe. Flere forfattere vil være tilstede og presentere sine bøker. Du vil også finne gamle og nyere postkort med motiver fra Larviksdistriktet. Ellers kan man by på ting og tang som er produsert innenfor våre kommunale grenser.
Lokalhistorie er veldig populært og som tidligere er nok mange på jakt etter noe som interesserer. Det er også de som kommer for å skaffe julepresanger til kjente og kjære. Signerte bøker er alltid populært.
Vi ønsker at så mange som mulig som driver med lokalhistorie skal ha et treffsted og når Fritzøe Brygge gir oss muligheten til å være her så slår vi selvfølgelig til.
Ønsker noen å delta som ikke har blitt kontaktet så ta kontakt med: Ragnar på tlf. 90 77 11 90. Alle kan få delta med sitt, men det må dreie seg om vår kommune. Bildemotiv fra vårt distrikt er selvfølgelig godtatt selv om kanskje malingen ikke ennå er tørr. VI SEES!!!

Ja, nå er det overstått og det var jammen hyggelig med alle positive tilbakemeldinger. Slik jeg forstår det syntes samtlige at det å få treffe gamle skolekamerater eller bare kamerater fra gata var toppen. Det var enkelte som ikke hadde sett hverandre på 30 år.
Da gjestene ankom ble det på storskjermen vist gamle bilder fra Langestrand. Hilde hadde blannet velkomstdrikken. Den smakte.
Da alle hadde satt seg rundt bordene var det lett og se at de søkte hverandres selskap de som hadde mye å mimre om. Desto gledeligere syntes jeg som leder at det også var nyinnflyttede her på Langestrand som var tilstede. De var så hjertelige velkomne da det er behov for at alle som bor her skal få muligheten til å delta og hygge seg sammen.
Gunnar Strand tok nemlig dette tema opp da han på vegne av de 3 som hadde påtatt seg oppgaven med arrangementet ønsket velkommen. Han sa nemlig at det var kommet så mange nye til Langestrand at han ikke lenger var sikker på hva naboen hette. I vårt nærmiljø er ikke dette ønskelig, vi har behov for å kjenne vår nabo og ha et godt forhold. Gunnar fortalte oss om sin oppvekst på Langestrand, da det forekom at noen lurte på om han var soting.
Etter hans velkommen var det på tide og få både våt og tørt. Spekemat sto ferdig på 2 langbord og på eget sted i hjørne fikk alle sitt våte. Praten gikk lystig rundt bordene mens maten gikk ned. Jan Viggo Oxholm fortalte litt om sin ungdom i Øvre Fritzøegt. Han sa: dengang han var guttunge var han med på drivgarnfiske etter laksen i fjorden, og hvor stolt han var da han kom hjem til mor etter stor suksess med laks.
Ragnar Ridder-Nielsen som er leder av Langestrands Nyttige Selskab holdt takketalen for de som hadde stelt istand. Hilde Simonsen, Jan Erik Eriksen og Gunnar Strand ble takket med applaus,det var de så fortjent.

Her er talen:
Kjære alle sotinger.
Jeg vil med dette på alles vegne få takke de 3 spreke ungdommer som påtok seg ansvaret for vårt arrangement.
Som dere sikkert har forstått er det Hilde, Gunnar og Jan Erik som har fått oss tilbords her i kveld. De fortjener vår hyldest. De har godt inn for denne sammenkomsten med engasjement og glød. De mener at dere fortjener en riktig mimrekveld, med noget attåt. De har sydd vår kveld sammen etter deres eget hode og jeg som leder av Nyttige Selskabet har fått klar beskjed om at slik skal det være. De har gjort en tilfredstillende jobb og fortjener vår honør. Reis dere og ta imot klappsalven.

Soting . Ja, hva er nå det!!!?
For oss som ikke er barnefødte her vil jeg si. At hver gang jeg graver i hagen eller etter et regnvær – så gir kullstøvet meg svarte hender og bein. Da føler jeg meg som soting.
Men la meg ta et tilbakeblikk.
Vi lurer ofte på hvorfor stedet heter Langestrand. Noen mener at dette er fordi Langene regjerte her, andre sier at det er fordi vi har den lange stranda. Hvis det siste skulle være riktig, så vet vi jo at hele indre havn, fra Langestrand til Skottebrygga var en sammenhengende sandstrand. Ville det da ikke vært helt naturlig at hele byen hadde hett Langestrand og ikke Larvik.?
Vi vet at elva er starten på det hele i moderne tid. Fra møllene på 1300 tallet til omstillingene hos Treschow i våre dager.
Da Langene måtte forlate Langestrand kom grevskapet. Det resulterte i at Larvik fikk grevskap og Langestrand fikk sotingen. Jernverkshistorien var startet. Denne industrien var så viktig at Stavern fikk ansvar med å passe på oss. Svenskene var noen fæle folk. Etter at danskekongen var tapende part i Napoleonskrigen, overtok noen av byens borgere grevskapet. De ble kjent som grevlinger. Dårlige økonomiske tider og Treschow kom.
Denne tida med plankestabler og sorteringsanlegg i Farris husker vi best. Idag har dette blitt byttet ut med hotell og forretninger.
Republikken blir Langestrand ofte kalt. Her bodde de som var under bergverksloven. De hadde sitt eget tingsted.
Fordeler og ulemper.
Krav på skole hadde de, men noen hadde på en måte eiendomsretten over dem og deres hus.
Dette styrket samholdet. Som de aller fleste vet bygde vi egen kirke i 1818. Dette på tross av øvrigheta. De mente at folk kunne gå til Larvik kirke. De forstod ikke Langestrandsfolk. 1877 dannet dette samholdet blant folk i felleskap Langestrands Nyttige Selskab. Etter 132 år fungerer selskabet fortsatt.
Da jeg ble valgt som leder for snart 10 år siden sa en gammel dame til meg at hun ikke hadde vært over på andre sia av elva før hu fylte 50 år. Det var ikke nødvendig sa hun, fordi vi hadde alt her.
I dag sitter vi igjen med en fantastisk historie og et verdifult bomiljø.
Riksantikvaren uttalte at det er 3 steder i Norge som er viktige industristeder, Røros, Kongsberg og Langestrand. Disse er i særklasse.
Vi har riktig nok ikke vårt eget språk i republikken, men du må være lokalkjent når Larsebakken, Angellen, smuget, Trullen og Grisen blir nevnt. Eller kleggenavn som Tippen og Tobben dukker opp.
Alle er stolte over sitt eget sted, men Langestrand, Republikken og sotingen er noe eget.
La denne kvelden vise vårt felleskap,
Løft ditt glass og skål for sotingen.

Deretter ble vi med Gunnar på en tur etter Thorleif Kristiansen: Blå var min barndoms fjord(denne finner du på våre sider) Teksten og bilder som viste før og nå rundt hele vår vestre del av fjorden. Det var naturlig nok bare i indre del det var endringer, men der var de desto større. Folk følgte med og nikket gjenkjennende til hverandre. Der bada vi og der…., hørte jeg.
Det var lagt ut gamle bilder langs veggene. Det var mange som tok turen rundt og kommenterte det de så.

Senere på kvelden ble det dansemusik med kgb. De hadde problemer med lyden i anlegget sitt, men Håkon Tveit entra scenen og begynte å stille inn med en fagmanns presisjon. Gamle svisker ble hentet frem, men det var vel noen yngre som syntes de gjerne kunne ha tatt tiden opp i 60 tallets popmusikk.

Naturlig nok begynte det og bli sent for enkelte ved kl. 23.00, men det var de som holdt ut til kl. 01.00. Da jeg gikk så jeg at noen svingte seg friskt på gulvet etter kgb.
Vi kan vel si at vi gleder oss til neste gang. Håper dere alle her på Langestrand da vil komme. Gamle og nye sotinger blir bra lag.
Her kommer noen bilder:
På et av bildene er det en person som sier han bor på LilleTorstrand. Hvem tror du det er?

Langestrand hadde en rekke forretninger. her kommer en som de fleste husker.

Hem Anders

Kjøtt og slakterforretning i Kirkegt.7     Tlf.nr  i1948 var 1464

Firmaet ble startet 3. oktober i 1930 av Anders Hem. I 1946 gikk firmaet til utvidelse i eget nybygg med 100m2 gulvflate i 2 etg. Dette med tanke på egen saltfabrikasjon. Det ble montert dypfryseri, samt kjølelager for eventuell utrustning til hvalfangst.

Jeg husker fra den tida jeg var guttunge som vi laget et slagord. Vi sa at pølser fra Hem er ikke vert og ta med hjem. Noen er helt sikkert ikke enige da handelen gikk flittig hos slakter Hem.

Johansen Carl

Fisk, kolonial-og fetevarer forretning i Rosendalsgt.10 Tlf.nr var 1385

Firmaet ble startet 1. oktober i 1900 ac Carl Johansen. Det ble omsatt de ovennevte varer. På det meste var det ansatt 2 funksjonærer. Døra var somde fleste husker ut i Rosendalsgt. med 2 store vinduer på hver side.

Johannesens, S. Eftf.

Kolonial og fetevarer forretning i Brunlanesgt.3 Tlf.nr var 1322

Bedriften ble statet i 1884 av J. Anthonsen. Ved hans død gikk forretningen over til hans enke. Hun drev den til ( tror jeg rett etter krigen) da ble den overtatt av A. Hansen og A. Aske . Salget foregikk i detaljhandel.   

Dette huset hadde 2 innganger.Den ene var en høy fantastisk fin trapp ut i gata. Inngangen hadde dobble dører.

Hei hele Langestrand med omkrets.

Lørdag 12.desember kl. 17,00 tennes julegranen på Løkesletta. Barna har i år laget juletrepynt til vår gran. Den tar seg sikkert godt ut og vil glede oss alle.
Larvik ungdomsmusikkorps gir oss juletoner til vår gang rundt treet. Noen ord vil bli gitt oss i anledning julen.
Nissen vil deretter ta oss med opp i gymsalen på skolen hvor barna fra sfo vil glede oss alle med sitt show. Kaffe og noe å bite i er en tradisjon her på Langestrand, mens barna knasker godter. Vi håper selvfølgelig at dere alle vil ta dere tid til denne sammenkomst. Vi sees!!!!!!!!
hilsner fra styret i LNS.