Langestrand

Dette er utdrag av Asbjørn Bakken. Stod i Vestfoldminne 1949. -50.

Det er hentet ut av det kgl. bibliotek i Kjøbenhavn sin store samling av norske manuskripter. Heri ligger en beskrivelse av Laurvigen og Stavern.
Paa den anden neml. vestre ende av byen ligger Langestrand, som skilles fra byen ved logens elv. Samme elv kommer langt norden fra fieldene, har stor foss noget ovenfor verkene, og tvende andre verkene.
Her ved byen er en god laxefangst som begynder omtrent ved mai maaneds udgang og varer kuns en 4-5 ugers tiid. Laxen er gandske feed og selges ordinair et bismerpund som er 12 skaalpund for 3 mark dansk som er 4skilling pundet. Strax efter laxen fanges ørreter og macreel paa engang, og er meget god kiøp paa macreel.
Elven driver alle grevens smeltehytter og møller og andre tilhørende verker der ligger paa bemelte Langestrands grund, hvorpaa alle arbeidsfolk ved verkene bor, og som et appendix af Laurvigen, saasom alle indvaanere og husenes eiermænd betalt grundskat til greven ligesom i Laurvigen bye. Forvalteren ved verkene er hr. Terkelsen. Paa verkene er smeltehytter, 2 masovner, 3 hammere, 2 kornmøller. Grubene hvoraf Jernmalmen brydes ligger somme et par, somme 4, andre henimod 10 miile fra Langestrands verker. Paa samme Langestrands grund er en apart kirke af træ som er annex til Laurvigens sognekirke, men der prædikes kuns hver 3die søndag i den, og 2de andre søndage gaae de i byens kirke.
Kirken er hvitmalt, den er 18mtr lang og nesten 9 meter bred og vel 7 meter under taket. Paa vestdsiden var tilbygd et sakristi og ved nordenden står en 14 alen høg støpul med begge klokkene. Om kirken og kirkegården var et gjerde av plankeverk. Like ved kirken lå skolen.
Langestrands kirke hørte, under Brunlanes og ble betjent av soknepresten i Tanum. Her er jeg ikke sikker på årstall(red) men sansynligvis før 1750.
Den 16. november 1751. skriver oberinspektøren til greven. Sidst løverdags eftermiddag den 13de ble begge Fritzøes nye masovner antendt, den nordre som er den eldste af meg, og den søndre af forvalter Bruun, efter foregaaende optog af masmesteren Tombo og alle masovnfolkene med fane og klingende spill og blev officianterne i mange folks nærværende ved 9 skud kanonløsning underdanig drukket i god gammel fransk vin(dog paa egen beskostning) det høygrevelige herskabs skaal med underdanige, velment ønske at de maa bringe deres høygrevelige herskab med deres høygrevelige hus god velsignelse og
glede ved bestandig drift i mange, mange aar.
i 1754 bestilte en Claus Jacobsen ikke mindre enn 700 kakkelovner.

Langestrands Nyttige Selskab har til salg følgende:

Fra Enevelde til Republikk
Utgitt i forbindelse med 100 års jubileet for LNS.
kr. 150,00 for medlemmer

Langestrand og Fritzøe værk
et jærnverksamfunn ved havet.
Et stort verk om bl.annet hus og værk på Langestrand opp til ca !880.
Del. 1
kr. 200,00 for medlemmer

Koopran
80 år på Langestrand
Dette var første koopran i Larvik. 1906.
kr. 100,00 for medlemmer

Kontakt : Ragnar Ridder-Nielsen
mail. ridder@kanal.no

29. november er dagen for hele familien på Langestrand Eldresenter i Kirkeg. 17. Her skjer det noe for både små og store, så vi håper riktig mange barn og voksne kommer innom en tur!

Kl. 13 regner vi med at alle turgåerne er tilbake så da starter Bjørn Melø sitt trylleshow. Han er proff og både gamle og unge kan la seg imponere!

Etter tryllingen er det premieutdeling til vinnerne i rebusløpet/spørsmålsturen!

Og så er risengrynsgrøten klar. En porsjon (grøt og saft) koster 30,- kr. Og det er nok lurt å kjenne etter hva en tygger på, for det kan jo hende at Olav som har laget grøten har puttet oppi en mandel . . .

HAR DU IKKE KJØPT LODD ENDA, SÅ KOM OG KJØP SØNDAG 29/11!!

Vi fortsetter vår tur med Michael Leegaard.

Utenfor Skottebryggen laa om sommeren til stadighet flere hollandske koffer, som hentet bjelker til digebygging i hjemlandet.
Raahuggingen av disse bjelker foregik bl.a paa stranden fra Prindsegaten til Risbryggen særlig paa Balketomta. Disse hollændere drev vistnok ogsaa handel med sit hjemlands produktuer, og selv gjorde de indkjøp av alle slags trævarer, som træbøtter og spand, melkekoller, dreiede træfat, sneskuffer, sopelimer og visper, som alt var husflidsarbeide og forfærdighet i Larviks opland.
Paa verket var der i 60-aarene ogsaa en rismølle, foruten 2 rødmalte kornmøller, bygget i træ, og de stod under rendene omtrent der hvor den nye mølle nu står.
Møllene blev drevet ved nogen gigantiske vandhjul fra store vandrender, som hadde sit indtak ved mellemdammen. Rendene laa meget høit, saa man kunde kjøre under dem, let tappevand til husbruk og naa frem til elven som var et almindelig vaskested.
Hele strøket kaldtes efter den “under rendene”.
Mange vil ogsaa kanskje huske damerne av demimonden ” Grynemolla og Møllera”
Da Joseph Steen fra Langestrand hadde faat istand sin kunstige skøitebane paa Thorstrands Torv, blev den møtested for ungdommen, og mange par fandt hinanden der.
Foruten strømbadet, som laa paa Sanden, badet vi ogsaa paa Thorstrand og Langestrand. Paa strømbadet solgte Maren Kakekone brus og kaker, og naar vi ikke just hadde kontanter, fik vi ogsaa kaker paa kredit fra den ene dag til den anden. Men Maren formante os altid og sa, at den som tar glæa paa børj, han får betale med sørj.
Paa Langestrand hadde vi Store helvete. lille helvete og grisebu
Av sport og leker , som blev drevet i gatene, var det forskjellige alt efter aastiden.
Om vaaren naar sneen gik bort og det begyndte at bli tørt, slog vi raatabal, et balspil som kunde være meget spændende. Enkelte kunde med sit tynde, elastiske baltræ slaa de smaa haarde baller himmelhøit, og da gjaldt det at nytte tiden for at komme til utraatan og tilbake til indraatan uten at bli rammet av ballen, som blev kastet efter en. Var man for sent ute, blev man “stukket” med ballen, og da hadde man tapt spillet for sit parti.
Saa klinket vi med gærninger om militærknapper. Gærningene var utenlandske mynter av tykt kobber, der blev bøiet som kuglesegmenter.
Enkelte mynter var bedst, saaledes de engelske.
Et av de ældste og mest interessante fartøier, som jeg husker var, Treshcows dampskib “Vulkan”, som i mange aar laa opplagt i Jordfaldbugten. Det var vistnok et av de første dampskibe i landet og var velderfor efterhvert blit for kostbar i drift.
Ja, et fartøi “Vidar” blev ogsaa bygget paa den strandtomt, hvor toldboden nu ligger. Det fik en trist skjæbne. Det kom bort paa sin første reis; men det var ikke noget rart, efter hvad kyndige folk uttalte; thi for det første gik skibet ikke glat av stabelen, og dernæst var det observert, at 3 ravner hadde fløiet over skibet paa avløpsdagen, og saadanne fakta var varsel nok.
En av mine tidligste erindringer knytter sig saaledes til masovnen paa verket. Om høst- og vinterkveldene kunde man se den høie lue, som stod ut av den, og luen var saa mægtig, ar den maatte tiltrække sig alles opmerksomhet. Smeltingen foregik som tidligere nævnt ved trækul, som kom fra landdistiktene, formodentlig fra Treschows leilændinger; men der stod ogsaa i min barndom en trækulmile, ved Fredriksværnveien , omtrent paa det sted, hvor villa Fritzøes have nu er.
Av andre næringskilder maa jeg nævne fiskeriet, som for mange gav stadig beskjæftigelse.
Om sommeren seilte fiskere, som mest bodde paa Langestrand og Thorstrand, ut til fiskegrundene med sine smaabaater, og de førte svære seil. Om vinteren drog de tildels utover paa isen, naar Larviksfjorden laa, og det var ikke saa sjelden.
Fiskehandelen forgik gjerne i elva, men ogsaa paa torvet, og der gik prutningen ofte noksaa skarpt for sig.
En gang pruttet og kranglet en kone saa længe med en fiskehandler John Bjørnøya, at han tapte sin taalmodighet og brukte grove skjældsord som gik hendes kvindelige ære for nær. En halv time efter kom hendes mand op paa Torvet, slog til fiskehandleren, saa han seg død om paa pletten.
Som bekjendt kaldtes Thorstrandsgutterne for “Sandlopper”, Langestrandingene for “Sotinger” og guttene fra de øvrige bydeler for “Bakskoninger”. Saaledes laa Bakskoningane og Sotingane hyppig i feide med hinanden. Disse bataljer stod gjerne i den ubebodde del av øvre Bøkeligate, og det gik da hedt for sig. Der blev saamen brugt sten og andre slags vaaben.

(Bildene er tatt av Runar Hansen og Wenche Hellum )

skrevet av Michael Leegaard
Redaktør har tatt utdrag fra hans bok. Det jeg legger vekt på er fra vår bydel Langestrand, eller har noe med dens dengang innbyggere. Starter med M L. sin innledning.

Som smaapropper begyndte mine kamerater og jeg vor skolegang i Larvik i aaret 1864, og vi var 5 aar gamle. Det var endda det aar da vor konstitutions 50-aars jubilæum blev feiret.
Omend jeg vel erindrer enkelte begivenheter fra tidligere aar, f. eks min farmors begravelse i 1862, tør jeg ikke regne guttedagene læmger tilbake.
Middelskolen som vi kom inn paa i 1867, hadde vi helt gjennemgaat i 1874, og vi blev sendt til utenbys skoler, som førte videre frem.
I salige Skomaker Jacobsens mottagelserum paa Langestrand stod der saaledes et mægtigt renæssanceskap med fremspringende overdel, hvilende paa virrede søiler, og i lindelysthuset i mit hjem stod der nogle degraderte bænker og stoler i rokoko. De var av bøk og maa antagelig være forfærdiget i Larvik.
De møbler, som blev forfærdiget av vore kunstsnedkere i 60-aarenes Larvik, var forøvrig mest holdt i den stil, som man har kaldt den falske rokoko.
Etter regnskyl var rendestenene, som smaa fjeldbækker, og de var da til megen more for os.
Vi dæmmet dem op med søle, og lavet indskjøer og kaskader og kunde langs den stride strøm følge en barkebaat eller en flis helt fra Bøkeskoven til Lilleelva. Midt i bakken nedenfor Bøkeskoven bodde en farver, som av og til tømte sine farvekar i dem. Derfor var de snart blaa, snart brune og grønne. Den lange færdselsvei fra Bøkeskauen til Lilleælva var også en herlig akebakke, som vi benyttet trods politibetjent Gulmen (Gudmund Hansen), der var særlig laa paa lur efter os smaagutter. For hver kjelke han knep hadde han nok en liten indtægt.
Langs denne vei kom Treschows leilændinger om vinteren hver 14de dag, kjørende i lange rækker, med trækul til verket, hvor der endnu foregik jernsmeltning i masovn. Disse kulkjørere var altid svarte som feiere, og da de sjelden undgik den fare som laa i alle brændevinssjappene, var vi gutter sterkt optatt av dem. Naar de hadde avleveret kullene, blev gjerne slædene staaende utenfor de farlige steder, og i mørkningen hændte det da ofte, at kjøretømmene deres blev bundet i kryds eller fastgort til høvret, mens skøierne laa i bakhold for at se hvordan det vilde løpe av.
De bønder, som kom ind fra Brunlanes, hadde lignende tilhold øverst på Langestrand, men livet der utfoldet sig ikke saa rikt som i hovedgaten.
Naar man fra Sanden gik utover Fredriksvernsveien, fandt man endnu i mine guttedage, antagelig ved bygrænsen, to grindstolper efter “Staværnsgrina”, som jeg ikke klart erindrer i funktion, men som dog levet i et mindre smukt rim, som nok gamle Larviksfolk husker. Omtrent der laa ogsaa inde i en have et gammelt to-etages hus, hvor der bodde 2 frøkner Bull, som drev fotografi efter den gamle kollodiummetoden.
Siden vi er paa Langestrand, maa jeg nævne Langestrandsbrua, som vistnok er en stor merkværdighet, fordi dens bærende del er valset på Verket, mens masovnen endnu var i drift. Sandsynligvis er den ogsaa klinket sammem der. Der hengik mange aar, før Norge efter nedlægelsen av jernverkerne selv kunne bygge sine jernbroer, og da med indført valsejern.
Her slutter jeg for denne gang, men vil selvfølgelig fortsette sammen med Michael Leegaard senere.

Treschow-Fritzøe var et av de aller første bruk som omsatte vannkraft til elektrisitet. Allerde i 1886 ble det instalert en turbin på 30hk som drev 2 likestrøms dynamoer.

Den gang ble vannet fra mellemdammen ført i store renner til turbiner i bedriften, og herfra fikk også lysturbinen sitt driftsvann. Anlegget skal ha stått i et hus mellom mølla og sliperiet. Det ga lys til industri og kontorer. Treschow-Fritzøes neste fremstøt på eletrisitetsområde kom i 1900-1901. Da ble vannrennene revet og et nytt turbinrør med diameter 2,8mtr lagt fra farrisdammen og ned til bedriftene slik at hele fallhøyden mellom dam og fjord på 23mtr kunne utnyttes. Fallhøyden fra mellemdammen var bare 11mtr. Samtidig ble det bygget et nytt elektrisitetsverk med 3 aggregater, hver med turbin på 275hk = 825hk.

Fritzøe elektrisitetsverk var blant de første som brukte vekselstrøm med 50 perioders trefasestrøm her i Norge. Elverket var et mønsteranlegg. Den første kraftstasjonen som ble bygget med vannkraftaggregater her i landet var Laugstol bruk i Skien.

Kraftstasjonen kom idrift 1885. Etter inngåtte forhandlinger med Larvik kommune startet leveringen av strøm til byens nye el.fordelingsnett 16 september 1901. for såvel Fritzøe som Larvik kommune valgte man alternativet med vekselstrømsfordeling og transformatorkisoker med nedtransformering fra 2000volt til 230/120 volt. Den elektriske strømmen kostet 8øre kwh levert fra Fritzøe elverk i 1901.

Kort fortalt av Kjell Erland Bache.

Red. anmelder at da det senest ble gravet i gatene her på Langestrand dukket det opp en gammel porselenskopp for strøm i Nedre Fritzøegt. Den var stemplet i blått- PP. 1903.

Det sier seg selv at dugnad er en frivillig sak. Vi håper  i styret  at dere fristes til å være med på bakgrunn av det vi ønsker å legge til rette for. Her kommer 7 gode  grunner.

Du bidrar positivt til fellseskapet.

Betydelige beløp spares på vedlikehold og renhold.

Barn og voksne kan oppleve noe sammen.

Du knytter nye kontakter og vennskap.

Er du innflytter, blir du kjent med dine naboer.

Det skaper en sterkere forankring til lokalmiljøet(boligområde,skole,barnehage) både for barn og voksne.

Gjennom dugnader holdes det også liv i utallige organisasjoner og aktiviteter som ellers ikke kunne eksistere.

Vi håper å se deg neste gang.

Langestrand Eldresenter på tur til Marinemuseet i Horten 10-11-2009

Eilert Gabrielsen forteller.

Husærù da.

Det er så hyggelig å være her sammen med alle dere sotingær. Det er så mange pene jenter her, og det er så mange pene guttær fra dengang jeg var 6-7 år.
Jeg bodde neri Kopragår`n. Der hadde Johan Stolpestad den ene enden av huset, og vi hadde den andre. det var enden som støtte inn til Folagangen, og huset ved siden av der, det var Helga Hæljesen. Oppe i Folagangen, der var vi nokså ofte som guttongær. Vi hadde jo Grunden der nede på hjørnet som solgte øl., og så varè når karane kom på fredan da og hadde fått lønninga. Det vakke store lønninga den gangen, det var to og ei halv krone for veka. Grunden solgte hele bayereær for 18 øre flaska. Jeg vet ikke hvor mange det var for krona, kanskje 6-8 støkker, og så gikk vi opp i Folagangen, og der varè en sånn liten resess inn til huset til Amundsen. Det var ei lang planke der, og der gikk vi guttongane da. Vi gikk på hendane for de herre som satt og drakk øl, og så fikk vi ølflaskene som var verdt 2 øre. Vi gikk på hendane for de, og så var`e 2 øre som vi fikk og gikk ned til Grunden med flaska. Hvor vi gikk for å kjøpe littegranne knekk eller sånn det kan jeg ikke huske, men 2 øre var mye penger for oss den gangen.
Som sagt, vi bodde altså der i Kopragården. Etter Stolpestad så kom det meieriutsalg, og så hadde vi Kopran da, det var det første koperativen i by`n, og jeg trur det var en som hette Lars Bøe som var den første bestyreren, og etterpå der så kom Halvorsen, møllemester Halvorsen, de bodde i 2. etasje, og lenger oppe i Kopragården som vi bodde der var`e et langt uthus og der var det øvelse for Fritzøemusikken. Det var gamle skomaker Jakobsen og det var Pedersen han var ledær, og det var et sånt lite lokale der som de hadde øvelse, og oppi går`n der var`e en skråning opp mot en stor fin eplehage. Siden da så ble jo noe av dette tatt vekk og så bygde de det bakeriet. Der sto gamle bakær Lund og Olsen Waag og flere andre av de derre der. Vi som var guttongær vi sto med nesa inn i vinduskarmen der og kikka på alle de wienerbrø`a som kom. De lagde sånne lange wienerbrø makan te de som vi hadde her idag, og Olsen Waag og han Lund skar av de herre skalkane da vet du, og vi sto og venta og venta og blei lenger og lenger i ansiktet etterhvert som haugen blei større. Men så etter ei stønn da så tok Olsen Waag og skøyv det herre borte vårs da s`rø og sa det er vel det herre du ventær på sa`n.