Sotingen 2005 – Trykk på bildet for å lese hvis det er liten skrift, da åpner det seg i større vindu, og bla høyre/venstre med piltaster i ytterkant av hvert bilde.
.
Det er jo litt rart
at vi lever,
vi som vokste opp i ei anna tid.
Hvor alt var enkelt,
gleden stor
- og far var faktisk gift med mor.
Da kjærlighet var
å sette grenser
og omsorg var bedre enn ”merkegenser”
Hvor Pampers-bleier
var fremmedord,
huden var robust og ingen fikk fluor
Lykkelig forskånet fra psykologer
og med passe avstand
til skolens pedagoger
Den gang var barnehagen nesten tom
og søsken oppdro
den neste som kom
Bad var et særsyn,
og ute var doen.
Klærne vi hadde var arvet fra noen
Et fjernsyn var aldri vår barnevakt,
fantasien var rik
med sin skapermakt
Vi jobber, kan til og med lese og skrive
kun 7 år på skolen
har holdt oss i live
Det er jo litt rart
i følge eksperter,
vi burde hatt store psykiske smerter
Og hvorfor er ingen av eldre årgang
”værsting” og ”tagger”
med narkotrang?
Vi ble ikke sivblad og bortskjemte pyser,
men lærte oss ansvar,
fikk avsky for ”klyser”
Med stolthet jeg føler –
at vår generasjon
har livsverdier som tilleggspensjon
Historiens gang
blir nok helt ignorert,
i dag er jo alt så vanvittig komplisert!
Skrevet av: Tulle Hansen